Praktiske tiltak for å forebygge skader i din leilighet
Viktigst først: Ikke skyll ned fett, våtservietter eller q-tips.
Det øker risikoen for tette rør og tilbakeslag i hele oppgangen.
Når egenandelen på forsikringen blir høyere, blir hver enkelt skade dyrere for borettslaget. Det betyr ikke at vi forventer problemer. Men det betyr at det lønner seg å være litt mer forutseende sammen. Små vaner hjemme gir ofte stor effekt i regnskapet.
Stekefett, smør og oljeholdig matavfall stivner i rørene. Over tid bygger det seg opp til belegg som snevrer inn avløpet, helt til det stopper helt. Da kommer vannet tilbake, ikke sjelden hos naboen i etasjen under.
Skrap tallerkener og stekepanner ned i matavfallet (grønn pose) før du vasker opp. I juleperioden, når vi steker mer enn vanlig, er dette ekstra viktig. En papirlapp som tørker av pannen før vask er nok.
Sluket på badet fanger hår, såperester og småting som gradvis tetter vannveien. Vannlåsen under servanten gjør det samme. Begge trenger regelmessig tilsyn, helst før problemet blir synlig.
En gang i kvartalet: løft opp slukristen, fjern det som har samlet seg, og sjekk at vannet renner fritt. Der det er aktuelt, kan ekstra vannlås på våtrom være et enkelt tiltak som forebygger tilbakeslag.
En komfyrvakt kutter strømmen automatisk hvis temperaturen blir for høy eller du glemmer en gryte på platen. Den gir ikke alltid direkte rabatt på forsikringspremien. Men den reduserer risikoen for de dyreste hendelsene betydelig.
Komfyrbrann er en av de vanligste årsakene til boligbrann i Norge. Tiltaket koster noen hundrelapper, og installeres uten elektriker.
Vannlekkasjer fra hvitevarer er blant de vanligste skadeårsakene i leilighetsbygg. Slangene som fører vann til og fra maskinen slites over tid. Når de ryker, renner vannet ofte i timevis før noen oppdager det.
Ikke la maskinen gå når du er borte fra hjemmet. Sjekk slanger og koblinger et par ganger i året, gjerne vår og høst når styret sender ut vedlikeholdsvarsel. Bytt slanger som ser slitte eller sprukne ut.
Små lekkasjer har en tendens til å bli dyre lekkasjer hvis de får tid. Vannet finner veier du ikke ser, ned i konstruksjonen, bak fliser, under gulv. Når skaden endelig blir synlig, har den ofte vokst seg stor.
Vær oppmerksom på fuktlukt, misfarging i tak eller vegger, bobler i maling, eller løse fuger rundt dusj og servant. Meld fra tidlig. Det er langt billigere å undersøke en mistanke enn å reparere en utbredt fuktskade.
Det er to brannslukkingsapparater i hver leilighet. Pass på at de er sikkert plassert ved hver sin utgang. Apparatene må oppbevares inne i leiligheten, lett tilgjengelig.
Sjekk gjerne at trykkmåleren står i grønt felt og at plomberingen er intakt. To ganger i året er nok, for eksempel når styret sender ut sesongvarsel vår og høst. Styret sjekker apparatene i fellesarealene.
Styret bestiller på nyåret en inspeksjon av varmtvannsberedere og tilhørende installasjoner i alle leiligheter. Dette gjøres for å finne mulige svakheter før de blir skader. En bereder som lekker kan gjøre betydelig skade på kort tid.
Vi kommer tilbake med praktisk informasjon om gjennomføring. Inspektøren vil trenge tilgang til teknisk skap eller der berederen står plassert.
Tommelfingerregelen er enkel: Alt som lukter fukt, ser ut som en lekkasje, eller oppfører seg annerledes enn før, er bedre å ta tidlig enn sent. Det verste som kan skje ved å melde fra, er at det viser seg å være ingenting. Det beste er at vi stopper en skade før den eskalerer.
Eventuelle skader meldes til styret via kontaktskjemaet på Naborom